Dette innlegget er inspirert av en tråd jeg så i en mamma gruppe i går.

Der var det en mor som lurte på om det var flere som slet med samme problemet som henne.

Jeg må ærlig innrømme at jeg lo godt da jeg så innlegget.

Ikke av moren eller av hennes situasjon, men på grunn av at jeg befant meg i akkurat samme situasjon for et par år siden.

Jeg hadde faktisk glemt hele episoden, men nå kom den opp igjen, og jeg må bare dele den med dere 🙂

Vi er jo alle kjent med den perioden da man legger barna, også starter maratonet.

“Mammmmmma, jeg må tisse!”

Maaaaammma, jeg er tørst”

“Mamma, jeg er redd”.

Allergi, astma, eksem og refluks barn har litt flere strenger å spille på.

Noen hoster masse, og så på magisk vis forsvinner det da de kommer i mammas seng.

Noen klør veldig, og det forsvinner i mammas seng.

Noen hoster til de kaster opp, men alt blir bra i mammas seng.

Rare greier det der, mammas seng er liksom en mirakel kur….eller?

Når man har syke barn, så har man en tendens til å ønske å stoppe et løp for det går for langt.

Vi som foreldre vet at kløe avler kløe hos eksembarn, så er det mye kløe, tar man ofte barna opp og behandler. (Barnet: Nailed it! )

Å bare for å ha ting på det rene, så er mye reelt også, og man skal selvfølgelig ta barna på alvor.

Men dette innlegget handler om de gangene det altså ikke er reelt.

Med refluks barn vil man stoppe hoste fordi det kan trigge oppkast.

Og med allergi så skal de gjerne observeres litt, eller de slipper unna å spise noe fordi det gir vondt i magen.

Hos oss ble vi servert denne herligheten, snakket i skrøpelig stemme, mens han huket seg sammen og holdt seg til magen

” Mamma, jeg er tørst.”

Meg: “ok, la meg hente litt vann til deg.”

(leses med skrøpelig stemme) “åhhhh, men mamma, jeg får så vondt i magen av vann…… Jeg må nok få saft”.

Mhm, han hadde tatt alle de andre unnskyldningene, men akkurat den der gjennomskuet mor!

Å jaggu var det ikke et mønster!

De er små og de er utspekulerte!

Å de starter T.I.D.L.I.G.

Mye tidligere enn man skulle tro, men man kan ikke annet enn å applaudere det.

Gratulerer! Du har en smart unge, som vet å få det som de vil 🙂

Har du noen historier del de gjerne i kommentarer!

Følg bloggen på Facebook her!