Egenreklame

Hei.

 

Nå er det skifting i været, og det er det flere som merker.

Foreldre til barn med astma, merker nok godt at vinteren kommer.

Medisiner trappes opp, hosten runger i veggene, sengeender heves, og søvn er noe man ofte må se langt etter.

Vi er heldige, og er ikke veldig plaget av astma, men nok plaget til at vi må medisinere.

Det er mange som sliter nå, og tankene går til de.

Mange har unger som går med evig forkjølelse.

Som har natthoste, peser og hveser.

Her er noen ting du bør være litt obs på. 

  • Barnet går forkjølet over lang tid, dette trenger selvfølgelig ikke å være astma da alle barn blir forkjølet, men om de ikke blir bedre så kan det kanskje være lurt å ta en tur til legen.
  • Natthoste: Mye hosting, særlig på nattestid. Hosten er ofte “hard” og tørr.
  • Smerte. Husk at barn har vanskelig for å angi hvor smerten er, så smerte i bryst, kan forklares med “vondt i magen”. Det kan oppleves vondt, tungt å puste,
  • Barna blir fort slitne, må sove mer, pause i lek. Min sønn skjuler ofte dette, så her må vi være obs å lese han.
  • Blå negler, ringer under øyne, blått/rødt utslett på huden ( marmorering)
  • Humørendring: Barnet endrer humør. Når man blir slitne så går det fort ut over humøret. Barna sover kanskje dårligere, dette kombinert med pust som er trøblete kan gjøre noe med humøret. De kan bli utålmodige, sinte, lettsåret og sårbare rett og slett. ( kilde: naaf. )

 

Vær også obs på: 

  • Oppheiste skuldre
  • nattehoste
  • oppkast av slim
  • utvidelse av nesebord
  • surkling
  • hvesing
  • knitring i pustne
  • sliter med utpust  at de jobber mer med utpust, og at utpusten blir lang som at de prøver å tømme lungene.
  • bruker mer muskler på pust ( sees i halsgrop, mage, ribbein)
  • raskere pust ( vanlig er 30-40 på barn under 1 år, og 20-25 på eldre barn)

(kilde NAAF)

Vi har ofte måtte snakke med vårt barn om at det ikke er farlig bli bli sliten.

At det er viktig at om det blir vanskelig å puste, så må han si ifra. Det er greit å ta pauser, det gjør ikke han noe dårligere forde.

Alle har sine ting å stri med, og dette kan han stri med til tider.

 

Nå er ikke vi så plaget lenger, men da han var mindre var vi mer plaget.

Da var det falsk krupp hver gang han ble forkjølet.

Det hjalp heller Ikke å sitte ute i kald luft.

Uansett hva som skjer med barnet så er det viktig å være rolige.

Noe jeg ikke klarer hver gang…

Jeg blir ofte selv redd, selv om jeg prøver så godt jeg kan å holde meg rolig, så er det ikke alltid like lett.

Mannen min er faktisk mye flinkere i slike situasjoner, så her deler vi oss litt naturlig.

Mannen min sitter med sønnen vår, for han er mer rolig.

Jeg er litt fra og til, og ordner med alt som skal ordnes, som finne frem klær ( løssittende) , ta kontakt med legevakt, finne frem medisiner, gi medisiner, åpne vindu for frisk luft, passe på at seng er hevet, at han sitter hevet med overkropp så det blir litt lettere å puste osv osv.

Det er viktig å huske på at begge roller er like viktige, og man må gjøre hva men selv er best på.

Selvfølgelig skulle jeg ønske at jeg kunne være den trygge som holdt seg rolig i alle situasjoner, men det er jeg ikke.

Så da må jeg trekke til siden, og gjøre hva som er best for vårt barn, som faktisk er redd.

Det eneste som skjer om jeg presser på da, og stresser opp han, er at han blir stresset og dermed verre.

Men jeg trøster, og stiller opp og han vet at mamma fikser.

Her registres ALLTID slike episoder i RegIT. Man tenker ofte i situasjonen at ” dette husker jeg”, men etter noen uker og kanskje dager, så husker man det ikke allikevel. I RegIT registrerer du symptomene ( i notater skriver du hvor lenge de ulike symptomene varte) , humøret, hvilken behandling du ga ( i notater skriver du hvor lang tid det tok før medisinene virket/ ikke virket. Om du måtte gi mer) Har du pef måler så skriver du dette i prøvesvar, og evt under symptom.

Dermed får du gitt legen god og konkret informasjon om hva som skjedde og hvor lenge alt varte.

Del gjerne innlegget videre 🙂

 

Fotograf:

Jason Rosewell