Egenreklame

Hei.

 

Den setningen hørte jeg endel ganger da sønnen min var mindre.

Vi var heldige med at det meste av allergiene slo ut på prøver, men allikevel ikke alle.

Den beskjeden om å skrive matdagbok vet jeg veldig mange får, og veldig mange vet ikke helt hva de skal skrive i denne matdagboken.

Det å få oversikt og finne sammenheng mellom hva du eller barnet får i seg og symptomene man opplever er vanskelig.

Til tider så virker det faktisk umulig.

Det er det ikke, men det krever endel jobb.

Denne matdagboken hadde jeg mareritt om!

Jeg hatet den faktisk.

Den ble nesten et symbol på at jeg mislyktes som mor.

Jeg tror ikke jeg er helt alene om den følelsen.

Mange kommer faktisk til fastlegen med en mistanke om at de eller barna deres ikke tåler noe, og får kun til svar å skrive matdagbok og blir sendt hjem igjen.

Tilbake sitter de som spørsmålstegn å vet ikke hva de skal skrive eller kanskje hva som er et symptom engang.

Jeg mestret ikke det å skrive matdagbok i det hele tatt!

Å ikke bare er det en matdagbok man skal skrive heller, for man skal skrive hva man får i seg, hvordan reaksjon man opplever, hvilke medisiner osv osv. Det er mye som skal noteres.

Da jeg startet å lage RegIT var jeg veldig klar på at det skulle være en kalender med symboler og farger.

Det var faktisk hele utgangspunktet for hele appen.

Vi mennekser er ofte visuelle, og det er MYE lettere å se sammenheng når man ser en hel måned om gangen.

Det var også viktig at det skulle være raskt å registrere. Det skulle ikke ta lang tid.

Det skulle også være lett å formidle informasjonen videre til legen.

      

 

For meg var dette en stor vending.

Jeg følte ikke legetimene som negative lenger, jeg gikk ikke ut av legekontoret med følelsen av å ikke få til hva som krevdes av meg.

Jeg gikk ikke ut av legekontoret med bøyd hode lenger.

Etter jeg tok i bruk RegIT

Gikk jeg faktisk ut av legekontoret med en god følelse!

Jeg følte meg trygg på at legen hadde fått all den info jeg hadde.

At jeg faktisk hadde gjort en god jobb.

Jeg følte at jeg hadde kontroll på sykdommen.

Ikke at jeg kontrollerte selve sykdommen, men at det jeg kunne kontrollere som at kartleggingen var gjort, medisiner var gitt, riktige svar var gitt til legen – det kontrollerte jeg.

Å siden jeg fikk mer oversikt så følte jeg meg tryggere! Tryggere og mer sikker enn jeg hadde følt meg på mange år.

Å det føltes godt!

Det ga mestringsfølelse!

Den ga meg en helt annen oversikt enn jeg hadde hatt tidligere.